2. påskedag - mandag - veiedag...

2. påskedag... det er lenge siden jeg har blogget nå. Dagene går fort!

Mandag... det betyr veiedag. Det går nedover, men det går sakte - syns jeg iallefall. Er utålmodig nå, men vet jo også at det egentlig er bra å ikke ha så høyt tempo på vektnedgangen. 20. mars skrev jeg at jeg hadde passert mitt første delmål på 20 kilo og 20,7 kilo var historie... i dag viser vekta 22,1 kg rett i historieboka. Det går rett vei iallefall.

Det har skjedd mye siden sist...
Lørdag 23. mars fikk jeg en helside i Saltenposten (lokalavisa fra hjemplassen min). Artikkelen var om denne bloggen og litt om Kortkroken. Var ikke helt fornøyd med artikkelen, men har fått mange gode tilbakemeldinger fra kjente og kjære. Takk til dere alle! 

Som vanlig er jeg veldig perfeksjonist, og er redd for hvordan jeg framstilles. Endringer jeg hadde foreslått, hadde blitt utelatt og derfor var jeg kjempeskuffet. Skuffelsen har lagt seg noe nå! 
Hovedpoenget med å stå fram om slankeoperasjon kom iallefall fram - og det er det viktigste.
Selv om vi har kommet et langt stykke på vei med å snakke mer åpent om slike operasjoner, er det fortsatt langt igjen til at dette er alment akseptert i samfunnet. Det får den enkelte stå for. Jeg skal iallefall bidra med mitt for at folk skjønner at en slik operasjon ikke gjennomføres for at personen det gjelder er lat eller ikke gidder å ta tak i sitt eget liv. De aller fleste har prøvd alt, mislyktes og hatt utallige nedturer i forhold til sin egen vekt og helse. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen... en slankeoperasjon er ikke en løsning, men et virkemiddel for å få til løsningen! Hverdagen etter en operasjon er en evig kamp med kosthold og trening, og viktigere enn før at man følger et strengt program! Så til alle de som fortsatt sitter og tror at slankeoperasjoner er enkle løsninger - ta en telefon til meg, så kan vi ta en prat :)

Nå på lørdag måtte jeg på shopping!
Jeg kom på at jeg skal i 40-årslag neste helg, og dermed trenger noe å ha på meg! 
Skrekk og gru.. prøve klær igjen? Huff, det kan ikke bli noe hyggelig affære... tenker tilbake til alle de gangene jeg har stått i et prøverom med buksa nedfor knærne - fordi den ikke kommer lengre opp, og det finnes ikke større størrelser, toppene ser ut som søppelsekker med hull til hodet og armene.... kjoler - finnes ikke form, rompa ser ut som en ballong, mens brystene fullfører kjolen til en klovnedrakt.
Og vi har virkelig lyst å dra for å prøve klær igjen????? Nei, men gjør det likevel.
OPPTUR!
Jeg fant den flotteste kjolen for så å oppdage at den faktisk sitter fint på den her skrotten... rompa sto ikke ut, og jeg så faktisk en midje... WOW... hvem er det der? Kjenner a ikke, men gjett om jeg skal bli kjent me a.... hehe

Det hele var en slik opptur at jeg faktisk fikk lyst å prøve mer klær... dongeribukse?? hahaha... morsom dere! Når sist passet jeg en dongeribukse?? husker ikke - MEN: lørdag 30. april fant jeg den deiligste dongeribukse (halvkort versjon). Det var en bukse som skapte midje, ikke valker... Denne dagen er i ferd med å bli en kanonbra dag! Jeg stråler, jeg føler meg bra... nesten så jeg er i ferd med å si at jeg føler meg fin, men så langt skal vi ikke gå :) Dette er følelse av LYKKE! Kunne ikke beskrive følelsen for de andre etterpå, men tror de merket det.

Og slike oppturer skal jeg få flere av... jeg gleder meg :)

Nå skal resten av denne påskedagen nytes... sola skinner, og Hvervenbukta skal inntas om et par timer. Ha en strålende 2. påskedag alle sammen.