Av og til kræsjer jeg....

..og da er det gjerne i full fart og en sabla nedtur!!

Av og til forventer jeg litt for mye av meg selv, og når jeg ikke strekker til, så blir alt galt :-( har lett for å glemme at energilageret er ganske lite og tømmes ganske raskt.

Jeg er sliten, jeg vil for mye... Jeg klarer ikke. Jeg blir sur og lei.
Harald er den som får gjennomgå - stakkar...

I dag er det ikke mye som har gått rett vei..
Det startet bra i morges på vekta... Minus 1,4 kg siden mandag *stortsmilefjesmedsolbrillerpåhoppergladrundtpåbadgulvet*, turen med gågruppa var deilig.. Men så var det stort sett slutt på dagens lykke.

Jeg plages med det lille jeg prøver meg på, jeg får ikke i meg mat når jeg skal.. Middagsplanene går i dass, jeg har vondt i hodet... Jeg har tømt energilageret. Føler meg slapp og uvel, ligger i senga - føler meg alene... Knerten passer på matmor...

Jeg tenker...og tenker...får mer og mer vondt i hodet... Tankene fortsetter å surre... Tømmermennfølelse...ikke godt. Ikke lyst å stå opp...halvannen time til så kan jeg ta kveld.

I morgen er en ny dag... En spennende dag... En dag jeg har sett fram til.. Nå er det blandede følelser.
I morgen begynner jeg sånn smått på jobb igjen. Gleder meg til å treffe kolleger igjen, til å ta fatt på arbeidet igjen.
Men... Og der er et stort MEN!!! Jeg er så spent på hvordan det blir å få i meg mat, drikke.. Hvordan hodet kommer til å takle jobben. Merker at jeg har ganske store utfordringer med konsentrasjon og hukommelse, og er fryktelig spent på om det kommer til å påvirke jobben.

Kjære lesere... Hverdagen etter operasjonen er ikke en dans på roser.. Det er en kamp hver bidige dag. Ingen dager er like.. Dagen i dag er en av de dårlige, i morgen kan solen skinne igjen :-)