Før og nå - del 2...

Først av alt... tusen takk for alle tilbakemeldinger på bilde og bloggen.. det varmer skikkelig å få så mange flotte kommentarer.

Mandag... vekta fortsetter nedover.. ytterligere 1,2 kilo borte siste uke. Centimeterne forsvinner litt de også, men det er langt igjen :)

Jeg drister meg til helfigurbilde... er ikke stolt av den fremmede i rød skjorte!!! Henne vil jeg ikke treffe igjen, og jeg lover dere at dere skal alle slippe å ha noe med det ytre av henne å gjøre i framtiden. Jeg ble rett og slett litt trist da jeg fant fram bildene fra 5. februar.. det kom en tåre... men jeg ble mest av alt skikkelig sint og skuffa - sint på meg selv for at jeg lot det gå så langt. Burde vært lobotomert lenge før!

Tenk å utsette seg selv for noe så grusomt... Hvem vil seg selv så vondt? Nå, 27 kilo senere, får jeg smakebiter på hvor godt livet kan være - tenk hvor mye jeg har godt glipp av? Jeg gleder meg over livet nå. Hver dag er en gave... jeg legger meg på kvelden med et smil om munnen og gleder meg til å våkne neste dag... det gjorde jeg ikke før operasjonen! Da lå jeg gjerne våken til langt på natt og lurte på hvordan jeg skulle komme meg gjennom neste dag...

Ting endrer seg - jeg får livet tilbake... 

Ting skal endre seg mer.. jeg har langt igjen :) men jeg gleder meg til å ta fatt på resten av livet nå!

Før og nå...

Etter en ettermiddag hos mitt kjære søskenbarn, June (som er en fantastisk frisør!!!), måtte jeg ta noen bilder...

5. februar i år så hodet noe vanskapt ut...

I dag, 27. april - to og en halv måned etter, ser det slik ut...

Før- og etterbilder av kroppen er jeg ikke helt klar for å legge ut!

Av og til kræsjer jeg....

..og da er det gjerne i full fart og en sabla nedtur!!

Av og til forventer jeg litt for mye av meg selv, og når jeg ikke strekker til, så blir alt galt :-( har lett for å glemme at energilageret er ganske lite og tømmes ganske raskt.

Jeg er sliten, jeg vil for mye... Jeg klarer ikke. Jeg blir sur og lei.
Harald er den som får gjennomgå - stakkar...

I dag er det ikke mye som har gått rett vei..
Det startet bra i morges på vekta... Minus 1,4 kg siden mandag *stortsmilefjesmedsolbrillerpåhoppergladrundtpåbadgulvet*, turen med gågruppa var deilig.. Men så var det stort sett slutt på dagens lykke.

Jeg plages med det lille jeg prøver meg på, jeg får ikke i meg mat når jeg skal.. Middagsplanene går i dass, jeg har vondt i hodet... Jeg har tømt energilageret. Føler meg slapp og uvel, ligger i senga - føler meg alene... Knerten passer på matmor...

Jeg tenker...og tenker...får mer og mer vondt i hodet... Tankene fortsetter å surre... Tømmermennfølelse...ikke godt. Ikke lyst å stå opp...halvannen time til så kan jeg ta kveld.

I morgen er en ny dag... En spennende dag... En dag jeg har sett fram til.. Nå er det blandede følelser.
I morgen begynner jeg sånn smått på jobb igjen. Gleder meg til å treffe kolleger igjen, til å ta fatt på arbeidet igjen.
Men... Og der er et stort MEN!!! Jeg er så spent på hvordan det blir å få i meg mat, drikke.. Hvordan hodet kommer til å takle jobben. Merker at jeg har ganske store utfordringer med konsentrasjon og hukommelse, og er fryktelig spent på om det kommer til å påvirke jobben.

Kjære lesere... Hverdagen etter operasjonen er ikke en dans på roser.. Det er en kamp hver bidige dag. Ingen dager er like.. Dagen i dag er en av de dårlige, i morgen kan solen skinne igjen :-)

Første PT-time på Sats...

Da var min første PT-time på Sats unnagjort :) Steike det føltes godt!
Kjente virkelig at jeg hadde lyst å svette og slite - noe jeg ikke har kjent antydninger til så mange ganger tidligere.
PT-timen var grei den, og nå står jeg på "egne ben" neste 4 ukene før vi møtes igjen.

I mellomtiden blir min kollega min faste treningsmakker på tirsdager og torsdager.

Målet er å trene 2 ganger i uken til jeg er kommet skikkelig i gang. Det medlemsskapet jeg har nå, inkluderer kun trening på Hauketo og innsjekking / trening før klokken 17 på hverdager. Etterhvert er planen å utvide denne slik at jeg også kan trene i helgene, samt gruppetimer :) Men foreløpig tenker jeg det holder å få innarbeidet skikkelige treningsrutiner med 2 ganger pr uke!

Jeg har jo også gågruppa, og planlegger noen små treningsøkter hjemme også. Skal ikke overdrive fra start denne gangen! Nå skal jeg i gang med trening som jeg kommer til å gjennomføre.

Nå er det klart for tur med gågruppa... ut i regnet :) Ha en fin ettermiddag / kveld folkens.

Hodet henger ikke med...

Mandag - 15. april - 8 uker siden operasjonen... hvor i huleste er hodet mitt?
Jeg er utålmodig, redd for å mislykkes, redd for å gå opp i vekt dersom jeg spiser mer enn jeg "burde" - men hva er egentlig "burde"?... ser ikke endringene som tydeligvis har skjedd... 

Spørsmålene og tankene er mange i disse dager... jeg er sliten! Sover lite... siste tiden bare 3-5 timer pr natt. Sover en del om dagen da... hodet spiller meg et puss... hva skjer? hva har skjedd? hvem, hva, hvor har vel sjelden vært brukt så mye som de siste dagene!
Jeg er nok vanskelig å ha i hus... humøret spretter opp og ned som en sprettball med skikkelig futt i... WOW!... hvem gidder dele hus med meg da? Ikke skjønner jeg... jeg hadde ikke gidda det!

Men men,... det står på side 1954 i "boka"! Dette er en del av prosessen. Kroppen forandrer seg fortere enn hva hodet klarer å være med på. Greit nok, men vær nå litt snill med meg....

Jeg ser ikke endringene selv... beviset fikk jeg i går morges. Jeg sa til Harald akkurat det at jeg klarer ikke se at kroppen forandrer seg. Jeg syns liksom ikke at kroppen minsker... han prøver å si mot meg, og bedyrer at kroppen har blitt en del mindre. Jeg går inn i garderoben, finner en bukse som jeg rett og slett bare elsker... Harald har ikke sett meg i den, for den har ikke passet på evigheter... jeg tenker høyt: "tro når denne buksa kommer til å passe igjen?"... jeg prøver den for å se om det er lenge igjen... BUKSA er i ferd med å bli romslig!!!! Kanskje må jeg snart begynne å tro på at det skjer ting her.

Veiingen var det så som så med i dag... bare 500 gram ned fra forrige uke :( men ned er ned, og jeg får vel se fordelene med å gå så sakte ned som jeg gjør... huden får bedre tid til å justere seg. Jeg har jo tross alt rundet 24 kilo siden 29. januar. Er vel ganske okay det da? Tja, vet ikke... jo, er jo egentlig det da.

I dag er det legetime.. spent hva hun sier. Håper hun ikke henger seg for mye opp i min manglende søvn og siste dagers forkjølelse og kraftig feber... trenger jo ikke si noe til henne? Eller skal jeg være helt ærlig? Jeg vil begynne på jobb nå!

I morgen formiddag har jeg min første time med personlig trener på Sats Hauketo. Gleder meg stort til å komme i gang med skikkelig trening. Og i morgen kveld er det første tur med den "nye" gågruppa (i samarbeid med voksengruppa til Bjørndal Idrettsforening). Gledes...

Og.. i dag kommer svigerfar og Aom fra Thailand. Tro om det ligger an til litt deilig massasje??? :)

Utforsker litt på kjøkkenet for tiden....

De siste dagene har jeg utforsket litt på kjøkkenet, og i går falt resultatet virkelig i smak hos gutta :) (hos meg også...)

Her har jeg marinert kyllingbitene / skivene i sweet chili en liten time (kunne sikkert ligget lengre). Så er de stekt i litt olje og (masse) hvitløk. Stek disse rett før servering slik at de er rykende varme :)

Pastasalaten serveres kald. Jeg kokte opp fullkornspasta (Penne), skylte i kaldt vann og lot den stå og avkjøle seg mens jeg lagde resten.
"Kremen" er laget av en boks mager kesam og en halv pose lett majones. Jeg blandet i litt saft av sylteagurk og litt aromat. Så kuttet jeg grønnsakene jeg ønsket å ha i.. her har jeg brukt sukkererter, rødløk, vårløk, rød og grønn paprika og purreløk.

Dette smakte virkelig godt, og det beste av alt... smakte like godt dagen etter til lunsj :) Vel og merke var kyllingen hakket bedre varm.

7 uker og veiedag...

Da var det jaggu gått 7 uker siden operasjonen, og det går stadig sakte men sikkert nedover. Jeg var litt bekymra for dagens veiing, for sist uke var jeg ikke flink med trening  / gåturer og ikke har jeg vært så flink med maten heller.
Men resultatet var et av de beste den siste tiden, med 1,6 kilo borte siden forrige mandag og dermed 23,7 totalt.

Siden sist har det skjedd en del...
Jeg har meldt meg inn på Sats, og har ingen planer om å være støttemedlem. Forsøker nå å få booket en time med personlig trener for å komme i gang, og planen er å trene tirsdager og torsdager på slutten av arbeidsdagen. Skal trene sammen med en kollega, så da er det ikke så lett å sluntre unna.

Gågruppa når nye "høyder" og har nå blitt kontaktet av en voksengruppe på Bjørndal. Vi innleder nå et samarbeid hvor de organiserer jogging, mens jeg/vi organiserer gåing / stavgang. Dette tror jeg blir veldig bra.

Forrige uke var stressende. Søstra mi hadde 40-årsdag på lørdag og jeg har bakt kaker, laget mat, laget bordkort etc... helga ble tilbrakt i Larvik med feiring, og gjett om det var ei stykk sliten Heidi som kom hjem i går... 
I tillegg til bursdagsforberedelser var jeg på 2 fargeleggingskurs (Copic), og Harald var på jobbtur og dermed måtte jeg styre skuta hjemme alene :)

Jeg kom meg gjennom uka med hodet såvidt over vannkanten!

Jeg nevnte at jeg ikke hadde vært særlig flink med maten forrige uke - det handler rett og slett om at jeg er noe matlei, og ikke spiser alle måltidene som jeg burde. Jeg klarte å stå mot fristelsene i bursdagen, men tok meg et glass brus. Det gikk faktisk greit :)

Denne uka blir det skjerpings med det meste!

2. påskedag - mandag - veiedag...

2. påskedag... det er lenge siden jeg har blogget nå. Dagene går fort!

Mandag... det betyr veiedag. Det går nedover, men det går sakte - syns jeg iallefall. Er utålmodig nå, men vet jo også at det egentlig er bra å ikke ha så høyt tempo på vektnedgangen. 20. mars skrev jeg at jeg hadde passert mitt første delmål på 20 kilo og 20,7 kilo var historie... i dag viser vekta 22,1 kg rett i historieboka. Det går rett vei iallefall.

Det har skjedd mye siden sist...
Lørdag 23. mars fikk jeg en helside i Saltenposten (lokalavisa fra hjemplassen min). Artikkelen var om denne bloggen og litt om Kortkroken. Var ikke helt fornøyd med artikkelen, men har fått mange gode tilbakemeldinger fra kjente og kjære. Takk til dere alle! 

Som vanlig er jeg veldig perfeksjonist, og er redd for hvordan jeg framstilles. Endringer jeg hadde foreslått, hadde blitt utelatt og derfor var jeg kjempeskuffet. Skuffelsen har lagt seg noe nå! 
Hovedpoenget med å stå fram om slankeoperasjon kom iallefall fram - og det er det viktigste.
Selv om vi har kommet et langt stykke på vei med å snakke mer åpent om slike operasjoner, er det fortsatt langt igjen til at dette er alment akseptert i samfunnet. Det får den enkelte stå for. Jeg skal iallefall bidra med mitt for at folk skjønner at en slik operasjon ikke gjennomføres for at personen det gjelder er lat eller ikke gidder å ta tak i sitt eget liv. De aller fleste har prøvd alt, mislyktes og hatt utallige nedturer i forhold til sin egen vekt og helse. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen... en slankeoperasjon er ikke en løsning, men et virkemiddel for å få til løsningen! Hverdagen etter en operasjon er en evig kamp med kosthold og trening, og viktigere enn før at man følger et strengt program! Så til alle de som fortsatt sitter og tror at slankeoperasjoner er enkle løsninger - ta en telefon til meg, så kan vi ta en prat :)

Nå på lørdag måtte jeg på shopping!
Jeg kom på at jeg skal i 40-årslag neste helg, og dermed trenger noe å ha på meg! 
Skrekk og gru.. prøve klær igjen? Huff, det kan ikke bli noe hyggelig affære... tenker tilbake til alle de gangene jeg har stått i et prøverom med buksa nedfor knærne - fordi den ikke kommer lengre opp, og det finnes ikke større størrelser, toppene ser ut som søppelsekker med hull til hodet og armene.... kjoler - finnes ikke form, rompa ser ut som en ballong, mens brystene fullfører kjolen til en klovnedrakt.
Og vi har virkelig lyst å dra for å prøve klær igjen????? Nei, men gjør det likevel.
OPPTUR!
Jeg fant den flotteste kjolen for så å oppdage at den faktisk sitter fint på den her skrotten... rompa sto ikke ut, og jeg så faktisk en midje... WOW... hvem er det der? Kjenner a ikke, men gjett om jeg skal bli kjent me a.... hehe

Det hele var en slik opptur at jeg faktisk fikk lyst å prøve mer klær... dongeribukse?? hahaha... morsom dere! Når sist passet jeg en dongeribukse?? husker ikke - MEN: lørdag 30. april fant jeg den deiligste dongeribukse (halvkort versjon). Det var en bukse som skapte midje, ikke valker... Denne dagen er i ferd med å bli en kanonbra dag! Jeg stråler, jeg føler meg bra... nesten så jeg er i ferd med å si at jeg føler meg fin, men så langt skal vi ikke gå :) Dette er følelse av LYKKE! Kunne ikke beskrive følelsen for de andre etterpå, men tror de merket det.

Og slike oppturer skal jeg få flere av... jeg gleder meg :)

Nå skal resten av denne påskedagen nytes... sola skinner, og Hvervenbukta skal inntas om et par timer. Ha en strålende 2. påskedag alle sammen.