Tøff, jeg??

Siste ukene har jeg fått mange kommentarer på at jeg er tøff, kjempetøff, tøffa osv osv...


Er jeg så tøff da? Hvis jeg hadde vært så tøff, så hadde jeg kanskje unngått å være i denne situasjonen - med alt for mange kilo å slite med??!!
Jeg har ikke vært tøff med meg selv... jeg klarte ikke å si nei til potetgull, sjokoladepudding, nystekte boller... eller nystekte vafler, den enorme skåla med deilig smågodt... klarte ikke motstå fristelser. Selv om jeg visste hva konsekvensen var.


Eller, kanskje jeg virkelig var tøff som har "lekt med livet"? Risikert å bli syk... utfordret  helsen... men det går vel kanskje under kategorien "dum".


Jeg har ingen å klandre.. selv om det ofte kan være enkelt å lete etter syndebukker. Det finnes absolutt ingen andre syndebukker enn meg selv! Jeg tar det fulle og hele ansvar, og har ikke tenkt å delegere det i det hele tatt.


Men jeg er kanskje blitt litt tøffere med åra :) Har innsett at livet er for kort til å kaste bort på slikt tull.
Jeg har vært "heldig" som ikke har fått noen sykdommer som følge av overvekta. Jeg vet at jeg er frisk og rask dersom jeg kvitter meg med kiloene... den sjansen skal jeg ikke la gå fra meg. Denne gangen mener jeg alvor!


Nå skal jeg være tøff! Dette skal jeg klare :) Og med hjelp av alle dere som er så hærlige, så blir dette mye enklere.


I morgen har jeg tenkt å gå til jobben.. det er 6 km! Det er tøft det... for ei som har sitti på rævva i mange år. Men nå har jeg sagt at jeg skal gå, så da får jeg jaggu gjøre det også :) Hadde jeg ikke skrevet det her, så kan det godt hende at jeg hadde trekt meg i morgen tidlig. Nå har jeg ikke noe valg :) Så kjære kolleger... jeg kommer sigende (eller kanskje krypende) i morgen en gang.