Lenge siden nå...

Da har det jaggu gått nesten én uke siden jeg blogget sist. Beklager for de som venter på oppdateringer :)

Jeg er nå godt uti uke 2 etter operasjonen, og så langt har det gått bra. Føler meg i god form etter forholdene. Jeg får fortsatt i meg det jeg skal, men det er en stadig kamp mot klokka for å rekke det. Jeg skal ha i meg minst 1,5 liter væske og tro meg... det er ganske vanskelig når du skal bruke 20 minutter på hvert måltid (helst 6 stykker) og ikke drikke 10 minutter før og før det er gått 30 minutt etter. I tillegg kan jeg ikke drikke store slurker... ja, da er det ikke mer enn tida av veien for å rekke det :) Merker med en gang jeg gjør noe som ikke sto på timeplanen i utgangspunktet, kommer jeg fort ut av væskeinntaket... der har jeg en lang vei og gå.

Jeg priser meg lykkelig for å være i såpass god form. Fungerer veldig fint! Før helga fikk jeg besøk av foreldrene mine.. veldig koselig. Bestemte meg for å dra sammen med dem da de dro hjem. Så nå ferierer jeg i Larvik og har selskap hele dagen - samtidig som jeg får litt tid sammen med tantegullene :) I tillegg får Harald litt "fri" til jobben. Slipper å tenke på at han må raske på for å komme seg hjem fortest mulig. Men savner han da...

I disse dager leser jeg flere artikler hvor de advarer sterkt mot disse slankeoperasjonene... jeg kan ikke annet enn å registrere artiklene. Jeg er ikke i tvil om at jeg har gjort det riktige valget, og står for det jeg har gjort. Jeg er fullstendig klar over at det vil være utfordringer i livet framover - men det ville det jaggu vært uten operasjonen også! De skriver om alvorlige komplikasjoner fordi man mangler vitaminer... ja, men så er det jo derfor vi må ta tilskudd og følges jevnlig opp med prøver for å justere tilskudd og mengder der det er behov. 

Noen av disse artiklene provoserer meg litt når de skriver at "kostomlegging og trening fungerer vel så bra som operasjon". Ja, kanskje for noen - og bra er det... men etter en evig kamp, og som en jojo opp og ned på vekta - ja, da må man gjøre mer drastiske grep. 
Jeg skulle gjerne vært blant de som klarte det med hardt arbeid gjennom kost og trening, men jeg var ikke der...og det står respekt av den jobben de gjør de som klarer det uten operasjon.

Det er ikke for alle det hjelper "bare" med kostomlegging og trening... og vi som er opererte MÅ iallefall legge om kosten og trene. Det er etter operasjonen at kampen og den store jobben starter. Dersom noen tror at vi sitter i en stol mellom hver gang vi er på vekta, så tar de grundig feil. Selv har jeg ikke kommet dit at jeg er i gang med trening - men jeg kjenner flere som er langt foran meg i løypa - dette er ingen lek!

Nå ser jeg bare fram til å få fjernet stiftene fra arrene på mandag, til å begynne og spise litt most mat, til å begynne og trene... Jeg ser fram til hver dag jeg kjenner framgang og kjenner at klærne blir større og større.

Små gleder er ganske store gleder....

Jeg gleder meg stadig over de små gleder - som i denne sammenheng er ganske store gleder :)

For hvert måltid jeg får i meg uten problemer, blir gleden større og større.
For hver time jeg føler meg i fin form, jo større er sjansen for at dette kommer til å gå strålende.
For hvert hinder som passeres - jo lettere blir hverdagen.

Nå har jeg nettopp kjempet mot en som har kjentes ut som 10 meter lang og 4 meter bred i flere dager... den var som en liten ert der den glinset i doskåla :) Jeg unngikk forstoppelsen i denne omgang iallefall! Her feires det som kan feires! Jeg jublet som Marit Bjørgen da hun gikk først over målstreken!

Vi er flinke og går tur. I går ble det 3 turer ut, selv om den siste bare ble utenfor huset. I dag har vi vært på en litt lengre tur... helt øverst oppi feltet her.

Første hele dagen hjemme...

Da har jeg min første hele dag hjemme etter operasjonen :) Fikk reise hjem i går ettermiddag, og etter en slitsom buss-, t-bane- og en kort biltur, var det deilig å komme hjem :)

Alt har gått veldig bra. Jeg er, etter forholdene, i god form. Får i meg næring og nødvendig væske, og i dag har jeg vært ute og gått tur :)
Kjenner jo selvsagt at noen har herjet med kroppen min, men men... man må lide litt for skjønnheten - hehe.

I løpet av en dag skal jeg ha i meg mellom 1,5 og 3 liter væske. Den flytende kosten er medregnet i dette. Menyen er ikke allverden å skryte av, men holder i massevis for tiden...
Frokost: 1-2 dl velling (tynn havregrøt)
Mellommåltid: 1 beger yoghurt eller proteindrikk
Lunsj: 1-2 dl smoothie eller suppe
Mellommåltid: 1 beger yoghurt eller 1-2 dl smoothie
Middag: 1-2 dl suppe
Kvelds: 1-2 dl velling eller 1 dl proteindrikk

Så dere ser... jeg har nok å streve med :) Bruker 20 - 30 minutter på hvert måltid, skal ikke drikke vann 10 minutt før måltidet, og før det er gått 30 minutt etter... dette er jaggu en stram tidsplan å holde. Det går ikke akkurat fort å få ned et glass vann!

Men så har jeg jo sånt å holde på med for tiden :)

I tillegg til væske / næring, er målet å gå minst 1 time hver dag - korte økter. Jeg har allerede vært ute på min første tur. Deilig å kjenne at sola begynner å avgi litt vårvarme... 

Nå gidder jeg ikke skrive mer - hjernen vil ikke mer! :) Tomt!

Første postoperative dag

Da har jeg våknet opp etter en god natts søvn. Føler meg i kjempeform...bank i bordet. Gårsdagen vær så som så med...oppblåst og støl, og jeg må innrømme at tanken slo meg på oppvåkning: "Hva i h...... har jeg gjort mot meg selv". Nå gleder jeg bare stort til å ta fått på dagen og resten av livet :-)

Dagen i går gikk til å drikke vann...hele 7 dl fikk jeg i meg...flink pike :-) så brukte jeg resten av dagen til å gå i korridorene, gå på do, sove mellom slaga og slappet av med tv-titting og slarv.

Deler rom med ei kjempekoselig dame som jeg håper å holde kontakt med framover.

Sykepleierne og kirurgene på Aleris er bare fantastiske. Du føler deg virkelig godt ivaretatt. All honnør til dem.

Nå er jeg spent på dagen...vi skal få starte med flytende kost, og halv ti skal vi ha møte med ernæringsfysiologen. Spennende :-)

Aleris...here I come

Da var jeg på tur. Sitter på bussen til byen..  tror ikke jeg helt går skjønt hva som skal skje...

Dagen før dagen...

I morgen på dette tidspunkt har jeg mest sannsynlig fått installert min nye minimage :) Det er dagen før dagen, og jeg kjenner spenningsnivået øke.

Pakkelisten er klar... tøfler (eller noe lignende...for tøfler har jeg ikke), behagelige inneklær, toalettsaker, iPad, blad, strikketøy... tror jeg klarer meg da :) Forberedt på å kanskje være der til onsdag. Håper selvsagt at formen er så god at jeg kan reise hjem på tirsdag... tiden vil vise. Jeg skal ikke forhaste meg iallefall :)

Bussruten er sjekket, og reiseruten plottet inn :)
Jeg har vært flink gjennom de 3 ukene med forberedelser selv om humøret har vært så som så, i kveld og i morgen tidlig skal det dusjes i Hibiscrub (desinfiserende) - JEG er klar.

I dag skal det slappes av... middagen i dag skal nytes - lenge til jeg får tygge mat igjen :) Ha en finfin søndag!

Bare få dager igjen....

Da var det fredag, og bare noen få dager igjen! Mandag kl. 07.30 skal jeg legges inn...

I disse dager rydder vi og vasker huset :) Vil at det skal være rent og pent når jeg kommer hjem på tirsdag...
Da skal vi bare ha fokus på den trening / aktivitet jeg kan gjøre, få i meg den næring jeg skal ha i meg.. Bare kose oss og nyte starten på det nye livet.

Om jeg gleder meg? Ja, gjett om :) Men ikke fritt for at spenningen øker. Kjenner at jeg er veldig spent på det som skal skje. Spent på hvordan form jeg er i når jeg våkner opp på mandag... Spent på hvordan dette blir... Spent på resultatene...

Om jeg gruer meg? Ja, gjett om :) Alltid litt skummelt å gå inn på noe du ikke vet utfallet av.

De siste dagene har jeg vært veldig følelsesladd! Steike... det har vært grått mange tårer, og jeg har vært som en tikkende bombe! Stakkar Harald som har tatt i mot all dritten fra meg. Men tror han står han av :) - håper det iallefall.

Begynner å bli litt lei av denne 1000-kcal-dietten nå, så det skal bli godt å få det overstått! Holder ut 3 dager til :) For det blir jo så mye bedre når jeg skal over på BARE flytende kost i 3 uker... hehe, med påfølgende 2 uker på most mat. Jeg står han av! Dette er forbigående. Og dette er starten på noe bra...

Ønsker dere alle sammen ei fantastisk helg! Jeg kommer nok tilbake med en siste rapport før operasjonen på søndag.

Én uke igjen...

Om en uke på dette tidspunkt kan det hende jeg er ferdig operert!!!
Innkallingen er kommet, og jeg legges inn mandag 18. februar kl. 07:30. Regner med at jeg står ganske langt fram i køen den dagen :)
Nå er det bare å gjøre de siste forberedelsene...

Resultatene denne uka har ikke vært like gode som forrige - men hadde heller ikke forventet det da. Men over 10 kilo er gått over i historieboka, og skal aldri mer tilbake på denne kroppen - SÅ DET SÅ!

Lørdag og søndag var grusomme dager! Følelsene sitter ei mil uttapå kroppen...!!! Jeg tar på vei, jeg griner for ingenting... jeg blir rørt av et "hei, hvordan går det?", jeg er sur og grinete, og jeg overdramatiserer stort sett absolutt alt :) Jeg føler meg ensom selv om jeg vet jeg ikke er det, kjeder meg.. :)
Verste av alt... jeg er jo ikke operert ennå?!? Uff, ja...hold ut med meg folkens. Det er bare hodet mitt som ikke helt henger med på det som skjer. Satser på en bedre dag i dag, og resten av uken...

Nå gleder jeg meg bare til garderoben min skal ha en "total makeover" :) Men tror det kommer til å svi skikkelig i lommeboka. Får bare legge meg i sparingen.. ikke bruke en krone framover :) Har noen plagg som kan brukes underveis, men må nok fylle på litt etterhvert også. Får håpe at det finnes noe der ute jeg kan arve også??? :)

Ha en finfin mandag dere!

Fy som jeg fryser...

Tror nesten jeg holder på å fryse ihjel! ... vel, riktig å ille er det ikke, men hendene er som istapper. Har hørt at det er helt normalt i en slik prosess, men det gjør det ikke mer behagelig av den grunn :)

Det går fortsatt ganske bra det her - syns jeg. Føler ikke så mye sult gjennom dagen, men har en periode mellom lunsj og middag som virker lang. Har prøvd å dele opp lunsjen slik at det blir kortere intervaller mellom måltidene - og det går noe bedre da.

Er fortsatt ganske slapp - og nå har jeg i tillegg fått den månedlige "hjelpa", og det feires ikke akkurat. Men slik er det vel å være kvinne.... Noen laster må jo vi også ha :)

Har hatt koselig besøk av storesøster! Veldig godt å ha selskap, og vi har kost oss med kortlaging.... Slikt blir det energi av :) 

I går laget vi deilig fajitas med kylling. Jeg lager min porsjon i egen gryte, og kuttet ut krydderet (laget mitt eget - med mye mindre kalorier). I stedet for en stor lefse, tok jeg to små - slike knep hjelper! Psykologisk effekt så det holder... også knepet med mindre tallerken hjelper... det sitter mye mellom øra her! 

På kvelden skulle jeg unne meg et glass Pepsi Max (som jeg har vært så godt som avhengig av, men ikke drukket siden 29. januar)... det smakte faktisk ikke særlig godt. Så Harald fikk over halve glasset mitt. Det kan jeg like... trodde det skulle bli veldig vanskelig å holde meg borte fra Pepsien, men neida... savnet finnes ikke engang!
Jeg nyter glass på glass med deilig, iskaldt springvann - og en varm te i ny og ne :)

Om jeg skal være så freidig - jeg syns faktisk jeg har vært litt flink :) Er litt stolt av meg selv. Nå håper jeg bare å komme i gang med trening også...

Til sist vil jeg bare takke for alle tilbakemeldingene og heia-"ropene" jeg får - både på bloggen, på facebook og ellers. Det varmer. Selv om jeg ikke svarer dere alle, så leser jeg alle meldingene - og jeg setter STOR pris på dem. Fortsett gjerne med det - det inspirerer!

Sola skinner ikke alle dagene...

I dag er det én uke siden jeg startet 1000-kcal-dietten, og det er under 2 uker igjen til jeg ligger under kniven.

I dag er kroppen TOM! I går kunne jeg gå og gå og gå, uten at kroppen protesterte i det hele tatt. I dag er det knapt så jeg kommer meg opp trappa :( 

Turen opp til postkassa tok en evighet... føttene ville ikke gå en meter - og gjett om jeg ble skuffa da postkassa var tom :( og jeg som venter 3 pakker til Kortkroken....

Hadde ambisjoner om å lage litt kort i dag, men det kan jeg bare glemme... klarer ikke å fokusere og alt ble mislykka... Så nå er det fram med strikketøyet, strikke helt enkle kopptuer og se alle såpeseriene som er å se :) 

Et lyspunkt i dag er kiloene som er historie... 7,2 kilo forsvant den første uka. Nå er det bare å brette om ermene og ta fatt på uke nr. 2! 

Kjenner meg litt stolt...

Hadde time hos legen i dag... snøen dale ned.. våt, tung snø, og jeg kan ikke annet enn å si at jeg hater bakken til / fra huset vårt på vinteren!

Hva gjør du da? Jo, da kler du deg godt og tar føttene fatt! I underkant av 3 km hver vei, et par tøffe bakker og ikke en eneste en strekning var brøytet! Jeg kom meg hjem igjen - og steike det føles godt :) STOLT!

Legen sykemeldt meg fram til operasjonen, og gav meg til og med shoppingsenterforbud! Beskjeden var: "hold deg unna alle situasjoner hvor du kan bli smittet med f.eks forkjølelse, som også innebærer shoppingsenter - spesielt på tidspunkt hvor alle andre er der". Jaja... godt det finnes nettbutikker :)

De 2 siste ukene før operasjonen har jeg et oppdrag: Ta vare på meg selv, og fylle på med energi. Gå turer, slappe av og ha full fokus på det som skal skje om nøyaktig 2 uker!

En av de tingene jeg får i meg i løpet av en dag, er noen gode proteinshaker.. Knerten blir i fyr og flamme hver gang jeg tar fram en slik - dette elsker han! Han gjør alt for å få slikke av restene....

Sulten

I dag har jeg følt på skikkelig sult! Helt utmattet og svimmel.... Ikke moro.. Bare det å snu seg på sofan var slitsomt. Men er vel ikke så rart når jeg inntar såpass lite som jeg gjør... 

Det positive er at magen blir raskere mett... Til middag ble jeg nødt til å la nesten halvparten ligge igjen. Men får varme det opp senere :) Et ekstramåltid...

Etter middag hadde energien fått påfyll igjen, så da fikk jeg med meg min kjære på en aldri så liten tur. Deilig var det... rett og slett. Vi fikk uventet selskap - både Lillepus og Knerten gikk sammen med oss hele turen. Eller det vil si at minstemann (Knerten) tok en avstikker, og kom mjauende ned lia etterhvert :)

Nå håper jeg bare at holka forsvinner snart, slik turføret blir litt bedre...  

Ønsker dere alle en riktig god søndag :)

Dag 5...

Jeg tror aldri mer jeg kommer til å påstå at 100 gram kjøttdeig er lite!! :) Nettopp hatt en bedre 250-kalori-middag bestående av 100 g kjøttdeig, 1 potet, 1 løk og salatblad. Ble stappmett :)
Hele familien har spist samme middag, og det gjør det mye enklere. De andre har selvsagt fått litt større porsjoner enn meg da, og jeg har laget mitt i en egen panne.

Så langt har dette gått så godt som smertefritt. Har selvsagt ikke så mye energi, men føler ikke sult og har ikke hatt sug etter noe godt. Men det er mange dager igjen...

Selv om denne dietten ikke handler om å gå ned i vekt, men å slanke levra, så kan jeg ikke la være å tenke på at vekta faktisk har satt utfor en bratt nedoverbakke :) Jeg startet dietten på tirsdag, og i dag viste vekta minus 6,6 kilo!! Jeg stråler! Er klar over at det er mye væske som skal ut av kroppen nå, men kilo er kilo :)

Det er mange små gleder som går gjennom hodet mitt for tiden... tenk å kunne gå i hvilken som helst skobutikk og kjøpe støvletter uten ekstra vidde?? Må jo være fantastisk. Tenk å kunne kjøpe akkurat de støvlettene jeg ønsker..... ahh... *smiler*

Tenk å kunne gå i en sportsbutikk og kjøpe treningstøy som faktisk ikke ser ut som en søppelsekk? Ei treningsbukse som ikke ruller nedover magen og rumpa når du rører på deg... Tenk å faktisk kan finne tilbake treningsgleden...

Jeg gleder meg til fortsettelsen - oppturer og nedturer. Kilo for kilo skal bekjempes! 

Nå skal lørdagskvelden nytes - telys er tent, og Lillepus syns det er stas.