Første dag av forberedelsesperioden går mot slutten...

...og jeg har nok hatt både bedre og verre dager enn det her.

En ting er sikkert - 1000 kalorier er ikke mye! Men "oppturen" kom til middagen - da var 250 kcal så mye at jeg nesten slet med å spise opp :)
Tror nok dette kommer til å gå bra, men det er ingen tvil om at det blir både gode og dårlige dager de neste ukene.

Menyen i dag har bestått av: 
1,5 dl havrefras m/ 1 dl melk til frokost
1 gulrot til mellommåltid
et par små smoothier til lunsj
1 glass ferskpresset juice av 1 dl blåbær/bringebær, 1 appelsin, 1 eple og en halv banan, til kvelds.

Middagen ble høydaren med fiskepudding og 1 og en halv paprika krydret med karri, servert på salatblad og med 1 potet. Smakte til og med kjempegodt. Hele familien var fornøyd med den retten :)

Nå er jeg klar for dag 2! Bring it on :)

3 uker igjen...

Om 3 uker på denne tiden av døgnet, har jeg fått "installert" min nye minimage! WOW... 3 uker... 21 dager. Det er ikke lang tid det. 3 uker - det betyr bare en ting: nå skal jeg i gang med forberedelsene.

Nå gjelder det mer enn før!! ... jeg har spist mitt siste "jalla"-måltid - bare måtte :) Ser sånn fram til et bedre og sunnere kosthold. I morgen tidlig er det bånn gass med 1000-kcal-dietten. Er spent på hvordan det blir. Er litt bekymra for energi-inntaket, energinivå, humør, overskudd... men er ikke i tvil i det hele tatt - dette klarer jeg. Har jo en super motivasjon :)

Det er mange følelser og tanker i sving for tiden. Jeg tenker mye på hvordan det kommer til å bli - jeg klarer ikke å se for meg mitt nye liv.
Jeg har mange ønsker, og kommer stadig opp i situasjoner hvor jeg tenker... "dette er forhåpentligvis siste gang jeg må gjennom en slik lidelse". 

Som i dag... på flyet hjem fra Island... trange flyseter, iallefall for meg (og noen andre sjeler), ubehagelig.... passer setebeltet? Er jo såååå flaut å må be om sånn ekstrabelte :(
Du føler deg ikke akkurat høy på pæra når du forsiktig spør flyvertinnen om ekstra belte... I dag passet beltet - puhh :) jeg slapp ydmykelsen!

Eller når du går inn i en klesbutikk, og personen foran hyggelig får spørsmålet "kan jeg hjelpe deg med noe" hvorpå samme jævla dama ser på meg og spør "du ser vel bare??"... haha, ho skulle bare visst hvor mye penger hun akkurat gikk glipp av!! Den som ler sist....

Være sosial?? Helst ikke! Er ikke noe moro å kle seg for å dra ut... og jeg som i utgangspunktet er hypersosial... Alt er tungt..

Det er mange situasjoner... det er ikke moro! Du får deg en knekk, du føler nederlaget svir... du smiler og takler det - utad! Inni blør hjertet, og selvtilliten tråkkes ned i dypet.
Du smiler for å slippe spørsmåla... 

Men nå går det mot lysere tider :) Jeg gleder meg til å ta fatt på det nye livet...

Klar?

26. januar.... det betyr at det snart er februar! Og februar betyr at det jaggu nærmer seg operasjon. På mandag er det bare 3 uker igjen... 3 uker? ja, det betyr at jeg nå skal starte forberedelsene til den store dagen - 18. februar.

Er jeg klar? Tja, det vet jeg faktisk ikke.. jo, jeg er vel det? SELVSAGT er jeg klar! :) 

Før jeg skal opereres må jeg gjennom en 2-3 ukers diett / kur for å forberede kroppen på det som skal skje. Jeg har fått en 1000-kcal-meny som anbefaling til hva jeg skal spise de neste ukene.

Jeg merker stadig hvor mye enklere det er for meg å ha vært åpen om operasjonen fra start av. Jeg får mange tilbakemeldinger og bekreftelser på at valget mitt er riktig - og selvsagt også noen som mener dette ikke riktig. For MEG er det riktig, og jeg er sikrere enn noen gang før på at jeg har tatt den rette avgjørelsen. JEG GLEDER MEG.

Når jeg spør om jeg er klar, så er det opplagte svaret at jeg føler meg klar. MEN... for der er et men... jeg vet egentlig ikke hva jeg er klar for.

Hvordan blir livet etter 18. februar? Har ikke peiling. Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det kommer til å bli.

Jeg følger ivrig med på andre som har vært gjennom denne operasjonen, ser før- og etterbilder - WOW... men klarer ikke å forestille meg at dette virkelig skal skje med meg.

Jeg tør ikke håpe på at jeg om ikke altfor lenge faktisk kan gå inn i min favoritt-klesbutikk og handle klær i normal størrelse. Men jeg forstår jo at dette faktisk er i ferd med å bli virkelig.... 

Kanskje skal det engang bli moro å pakke kofferten når jeg skal på tur?? For tro meg, det var ikke moro å pakke til Island-turen som jeg er på nå. Kunne like godt pakket en rull med søppelsekker... 

 

I dag sitter jeg på Island, omgitt av gode bridgevenner.... 

I kveld skal jeg nyte et glass vin eller flere - blir nok lenge til det kan nytes igjen :) Jeg skal på en måte feire at mitt nye liv starter i det vi lander i Norge på mandag.

Jeg er klar!

Er dere klar til å følge meg på denne veien? Heretter er planen at det blir blogging stort sett hver dag - nå begynner mitt nye liv.