2013 ble et innholdsrikt år, og forandret livet mitt total. Jeg fikk livet tilbake, og er evig takknemlig for den muligheten. Jeg har ikke tenkt å rippe opp i gammel "sorg" og elendighet - det har dere lest om tidligere, men vil bare understreke at livet var ikke en dans på roser. Det var fylt med smerte og motgang, men også lyspunkter og glede.
18. februar 2013 forandret verden seg for meg, og det åpnet seg en dør av muligheter.
Gastric bypass på Aleris ble min redning. Sykepleierne og kirurgene der var helt supre. De gjorde operasjonen enkel og jeg følte meg allerede der som et nytt menneske som betydde noe. Jeg var ikke en journal, men en person de ønsket å hjelpe og som de brydde seg om. Tusen takk til dere!
I dag, 10 måneder etter, viser vekta 59,3 kilo mindre. Hadde håpet å runde 60 kilo, men det har gått sakte den siste tiden. Jeg er veldig fornøyd med resultatet og prosessen.
Jeg har så og si vært uten komplikasjoner, men energien har ikke vært noe å skryte av. Hodet har ikke samarbeidet, og det har vært tidvis veldig slitsomt.
Alle prøver viser gode resultater.. jeg er innenfor normalverdier på alt av mineraler og vitaminer. Det har jeg nok knapt nok vært tidligere i mitt voksne liv.
Jeg har gått fra klesstørrelser som 54 til 40/42, XXL til M, BH-størrelsen fra 95 til 70. Fra å slite med å finne klær på Zizzi (stormote-butikk), kan jeg nå handle akkurat på den butikken jeg ønsker.
Men det beste av alt er at jeg har fått helsen min tilbake. Fra å være sofasliter, til å melde meg på Oslo Maraton og planlegge tur opp Gaustadtoppen. Fra å slite opp bakken fra huset, til å gå lange turer. Fra å slite med søvn, til å sove godt... Fra å grue meg til å stå opp om morgenen, til å glede meg til å ta fatt på en ny dag og nye muligheter.
Hensikten med denne bloggen har vært tredelt.
1. For det første har det vært terapi for meg. Jeg har kunnet få ut følelser og bearbeide prosessen underveis. Jeg har nok ikke skrevet så mye som jeg ønsket, men noe har det blitt.
2. For det andre skulle det lette situasjonen for omgivelsene rundt meg. Det skulle være enklere for dem å snakke med meg om det jeg har vært gjennom, og forstå bedre
3. Sist, men ikke minst ville jeg gjøre Gastric bypass mer akseptert. Jeg ville at folk skulle få en annen oppfatning av fedmeproblematikken og valget om å gjennomgå en "slankeoperasjon". Ville at folk skulle forstå at dette ikke er en enkel utvei, men et hjelpemiddel til å komme seg videre i livet og for mange den siste utvei. At folk skulle forstå at det krever knallhard jobbing fysisk og psykisk. Det holder ikke å sitte i go'stolen og vente på at kiloene skal trille av.
Jeg har iallefall nådd målet med å bruke bloggen som terapi for meg selv. Det har funket! Om jeg har nådd målet med de to andre, får dere vurdere. Men jeg føler iallefall at det har vært enkelt å snakke med alle sammen om prosessen, og det har vært en uvurderlig støtte for meg.
Vil takke dere alle sammen for støtten dere har gitt meg underveis. Uten dere hadde det vært mye tyngre. Jeg er strålende fornøyd når over 1000 personer besøker blogginnlegget mitt, og håper for hver gang at jeg gjør slankeoperasjoner mindre tabu!
Folkens - dere har fått ei "ny" Heidi blant dere. Ei som gleder seg over livet og som virkelig ser fram til å ta fatt på 2014.
Nå gjenstår det bare å takke for det gamle og ønske dere alle et fantastisk 2014! Jeg skal fortsette bloggingen, og vil nok etterhvert endre litt vinkling på det jeg skriver.