tirsdag 31. desember 2013

Nytt år - nye muligheter

2013 er i ferd med å ta slutt, og et nytt år står for døren.

2013 ble et innholdsrikt år, og forandret livet mitt total. Jeg fikk livet tilbake, og er evig takknemlig for den muligheten. Jeg har ikke tenkt å rippe opp i gammel "sorg" og elendighet - det har dere lest om tidligere, men vil bare understreke at livet var ikke en dans på roser. Det var fylt med smerte og motgang, men også lyspunkter og glede.

18. februar 2013 forandret verden seg for meg, og det åpnet seg en dør av muligheter.
Gastric bypass på Aleris ble min redning. Sykepleierne og kirurgene der var helt supre. De gjorde operasjonen enkel og jeg følte meg allerede der som et nytt menneske som betydde noe. Jeg var ikke en journal, men en person de ønsket å hjelpe og som de brydde seg om. Tusen takk til dere!

I dag, 10 måneder etter, viser vekta 59,3 kilo mindre. Hadde håpet å runde 60 kilo, men det har gått sakte den siste tiden. Jeg er veldig fornøyd med resultatet og prosessen.
Jeg har så og si vært uten komplikasjoner, men energien har ikke vært noe å skryte av. Hodet har ikke samarbeidet, og det har vært tidvis veldig slitsomt.

Alle prøver viser gode resultater.. jeg er innenfor normalverdier på alt av mineraler og vitaminer. Det har jeg nok knapt nok vært tidligere i mitt voksne liv.

Jeg har gått fra klesstørrelser som 54 til 40/42, XXL til M, BH-størrelsen fra 95 til 70. Fra å slite med å finne klær på Zizzi (stormote-butikk), kan jeg nå handle akkurat på den butikken jeg ønsker.

Men det beste av alt er at jeg har fått helsen min tilbake. Fra å være sofasliter, til å melde meg på Oslo Maraton og planlegge tur opp Gaustadtoppen. Fra å slite opp bakken fra huset, til å gå lange turer. Fra å slite med søvn, til å sove godt... Fra å grue meg til å stå opp om morgenen, til å glede meg til å ta fatt på en ny dag og nye muligheter.

Hensikten med denne bloggen har vært tredelt.
1. For det første har det vært terapi for meg. Jeg har kunnet få ut følelser og bearbeide prosessen underveis. Jeg har nok ikke skrevet så mye som jeg ønsket, men noe har det blitt.

2. For det andre skulle det lette situasjonen for omgivelsene rundt meg. Det skulle være enklere for dem å snakke med meg om det jeg har vært gjennom, og forstå bedre

3. Sist, men ikke minst ville jeg gjøre Gastric bypass mer akseptert. Jeg ville at folk skulle få en annen oppfatning av fedmeproblematikken og valget om å gjennomgå en "slankeoperasjon". Ville at folk skulle forstå at dette ikke er en enkel utvei, men et hjelpemiddel til å komme seg videre i livet og for mange den siste utvei. At folk skulle forstå at det krever knallhard jobbing fysisk og psykisk. Det holder ikke å sitte i go'stolen og vente på at kiloene skal trille av.

Jeg har iallefall nådd målet med å bruke bloggen som terapi for meg selv. Det har funket! Om jeg har nådd målet med de to andre, får dere vurdere. Men jeg føler iallefall at det har vært enkelt å snakke med alle sammen om prosessen, og det har vært en uvurderlig støtte for meg.

Vil takke dere alle sammen for støtten dere har gitt meg underveis. Uten dere hadde det vært mye tyngre. Jeg er strålende fornøyd når over 1000 personer besøker blogginnlegget mitt, og håper for hver gang at jeg gjør slankeoperasjoner mindre tabu!

Folkens - dere har fått ei "ny" Heidi blant dere. Ei som gleder seg over livet og som virkelig ser fram til å ta fatt på 2014.

Dette ble vendepunktet i livet mitt!

Nå gjenstår det bare å takke for det gamle og ønske dere alle et fantastisk 2014! Jeg skal fortsette bloggingen, og vil nok etterhvert endre litt vinkling på det jeg skriver.

søndag 15. desember 2013

Oslo Maraton 2014

Dagen ender bedre enn den startet...

Og jeg har nå bestemt meg: 

JEG DELTAR PÅ OSLO MARATON  20. SEPTEMBER 2014!! 
...og melder meg på 10 km.

Dette er treningsmålet mitt i 2014, og utfordrer flere til å bli med.

18. februar 2013 ble vendepunktet i livet mitt, og jeg har hatt en fantastisk heiagjeng hele veien.

Jeg håper nå at "heiagjenget" tar utfordringen og blir med på Oslo Maraton i 2014 :)


Bli med "Berres kamp" på neste mål og utfordring :)


Er du med? 
Jeg melder meg på før 31. desember for å få lavest mulig startkontigent.

Mer informasjon om Oslo Maraton kan du finner her:

Sola skinner ikke hver dag...

En ting kan jeg love dere: Alle dager er ikke like gode, og dagen i dag er en slik en.

Dagen i dag er av sorten der jeg våkner om morgenen, og skjønner at dette blir et slit. Dagen da energien er brukt opp før jeg kommer meg ut av badet, og påfyll av ny energi synes vanskelig.
Humøret er elendig... alt butter i mot!

Det verste er - jeg skjønner ikke hvorfor!?! 
Jeg har ingen grunn til å være i dårlig humør, dårlig form eller tom for energi. Siste tiden har vært god, og da blir nedturen så brutal.
Tårene sitter løst, og renner nedover kinnene bare noen sier "hei" til meg. Det føles helt for jævlig, rett og slett.

Jeg klarer ikke glede meg over alle lyspunktene... juleforberedelsene som jeg hadde gledet meg til, er i dag et herk og et mas.

Ingenting er morsomt! Har egentlig lyst til å gjøre masse, men orker ikke. Noe sier meg at jeg ikke har lyst allikevel. Blir fortvilet over situasjonen - føles ganske forvirrende.
Forvirrende for meg? Ja, tenk deg hvordan de nærmeste rundt meg må ha det da? De vil meg jo bare godt, men sliter med å nå fram til meg.

Tenker på alt jeg skulle gjort og burde gjøre, og kjenner stresset ta overhånd. Dumme følelser over ikke å komme i mål... MEN.. komme i mål til hva? og med hva?
Jeg har en formidabel evne til å stresse meg selv. Tror gjerne at jula blir avlyst dersom jeg ikke får gjennomført absolutt alt som jeg så gjerne vil. Mens innerst inne vet jeg at dette bare er tull. For det første er jeg faktisk ganske bra i rute med alt - bortsett fra julekortene da :)

En kollega av meg sier det så bra: "Jeg er ajour med det jeg rakk å gjøre i dag". Det er så fantastisk godt sagt!

Mat smaker ikke - men spiser litt fordi jeg vet jeg må. Men minimalt hva jeg spiser, for jeg gidder rett og slett ikke lage meg mat - og gidder iallefall ikke å spørre om hjelp. Sta jeg? Nei, skjønner ikke helt hvor du henter det fra...!!!??!! :)

Men jeg vet at morgendagen blir bedre.

Ha en finfin 3. søndag i advent :)

lørdag 7. desember 2013

Det går fortsatt i riktig retning...

Dagene går, og det er lenge mellom hver gang jeg er innom bloggen for å gi livstegn.

I kveld er kvelden for å fortelle dere litt hvordan jeg har det for tiden :)


Vekta fortsetter nedover, og jeg er godt på vei nedover 80-tallet nå. Seriøst, jeg husker ikke sist jeg var så langt ned på vekta. Det går ikke raskt nå, men kroppen trekker seg mer og mer sammen, så jeg er fornøyd.


Da jeg var på 3-månederskontroll, sa kirurgen at jeg var i mål et sted mellom 68 og 82 kilo. Det betyr at jeg faktisk bare har 6 kilo igjen til jeg er innenfor intervallet. Det er vanskelig å vite hvor langt ned jeg egentlig skal, siden vi rett og slett ikke aner hvordan kroppen vil se ut når jeg begynner å nærme meg måltallene. Tiden vil vise... :)


56,5 kilo har forsvunnet siden i januar - tror jeg faktisk skal strekke meg så langt å si at jeg er litt stolt :)


Jeg har vært ganske streng med meg selv, men ikke fanatisk. Jeg holder meg unna usunn mat - som mat med mye fett og sukker. Jeg får ofte spørsmål som "kan du aldri mer spise kake (som et eksempel)??" Jovisst kan jeg spise kake... hvis jeg bare vil så, men det vil jeg ikke. Jeg har sagt til meg selv at jeg skal holde meg unna all sånn mat iallefall det første året. Da først føler jeg meg "trygg" på at jeg har kommet så langt at jeg kan motstå fristelser.

Jeg er nok i en situasjon hvor jeg tåler absolutt all mat - stort sett iallefall. Jeg har ennå ikke vært i nærheten av den såkalte dumpingen, men jeg har ikke utfordret kroppen heller.
Jeg kan selvsagt smake en liten bit av et kakestykke, men jeg kjenner ingen plass at jeg har behov for et helt stykke - og da kan jeg heller la være :)

Men nå står julen for døren, og kaker og søtsaker er en naturlig del av den tiden vi går i møte nå.  Jeg har valgt en sukkerfri jul, og utforsker stadig nye oppskrifter. Noen blir veldig vellykka, mens andre ting ikke faller helt i smak. 


Energien er fortsatt noe fraværende. Enkelte dager er energien rett og slett brukt opp før jeg rekker å komme meg ut av badet om morgenen, mens andre dager kan jeg holde det gående fra tidlig morgen til sen kveld. Men jeg må bare akseptere at det vil være slik en god stund framover. Hjelper ikke stresse - blir ikke bedre av den grunn.


Jeg kjenner at jeg gleder meg over livet. Årstiden vi er inne i byr på festligheter. Tidligere har jeg gruet meg til alle festlige sammenhenger - er jo ikke moro å pynte opp en råtten potetsekk. Nå derimot... jeg gleder meg til hver anledning til å pynte meg. Gleder meg over å kunne kjøpe meg nye kjoler - tettsittende kjoler, nyter tilbakemeldingene, går rakrygget gjennom rommet, koser meg på dansegulvet, smiler og føler virkelig at jeg nyter livet. 




Ønsker dere alle en riktig flott førjulstid. Nyt den sammen med de du er glad i - det skal jeg gjøre :)